Musikalsk barn av 80-tallet: Del VI

Spalten vil aldri bli helt kronologisk og her har jeg hoppet fram et drøyt halvår (men det betyr ikke på noe vis at jeg er ferdig med 1984; det blir i alle fall tre sanger til fra 1984). Denne er fra våren 1985 og skilte seg ut på flere vis. Vi må til Liverpool for å finne opphavet til bandet Dead or Alive. Deres vokalist. Pete Burns, var en meget spesiell karakter kan man trygt si. Bandet hadde noen få hits, men den ene overgikk alle og nådde faktisk helt til topps på de britiske listene våren 1985. Som tolvåring syns jeg sangen var litt skummel, men den hadde også sin sjarm… Nå i ettertid syns jeg faktisk den er rå, enkelt og greit. Her kommer You Spin Me Round (Like a Record).

Hva gjør så Pete Burns nå? Han var med i Celebrity Big Brother UK 2006 og gjorde seg her bemerket på ulike vis. Et bildesøk viser at han har fortsatt å holde seg til en noe kjønnsmessig forvirret stil… Her har BBC tatt kontakt med Burns i ettertid i serien “Where are they now?”

Sangen nådde helt til topps på de britiske listene 3. mars 1985 og overtok da topplasseringen etter “I Know Him So Well” fra Chess som jeg nevnte i forrige innlegg.

En annen historisk hendelse inntraff også med denne sangen og her kommer et virkelig flaschback for alle oss med oppvekst på 80-tallet: Dette var den første nr. 1-hiten til den legendariske åttitallstrioen Stock Aitken Waterman. De vil jeg komme tilbake til en rekke ganger i denne spalten.

Og ellers: Riktig god helg alle sammen.

Musikalsk barn av 80-tallet: Del IV

Vi er fortsatt i 1984 og skal nå over til en artist med datidens kanskje kuleste frisyre; nemlig Christopher Hamill, tidligere vokalist i bandet Kajagoogoo, bedre kjent under artisnavnet Limahl. Hans store høydepunkt i karrieren kom da han fikk synge tittellåten til en meget kjent film.

Og, merkelig nok må vi for tredje gang i denne nyopprettede spalten innom Vest-Tyskland… Den tyske forfatteren Michael Ende (som for øvrig døde den dagen jeg fylte 23 år) gav nemlig  i 1979 ut boka Die unendliche Geschichte, på norsk Den uendelige historien og på engelsk The Neverending Story. Boka ble raskt svært populær over store deler av Europa og bare fem år senere ble den filmatisert.  Tittellåten ble altså sunget av Limahl og ble en stor slager over hele den vestlige verden, selv om den ikke kom høyere enn fjerdeplass i Storbritannia. I Vest-Tyskland stoppet den på andre, mens den lå hele åtte uker på topp her i landet. Og her ser vi den.

Limahl fikk ingen andre store slagere etter dette, men har selv i dette tiåret fortsatt sin karriere og har fremdeles en viss status i Tyskland.  Og ellers opptrer han med ujevne mellomrom på ulike arrangementer i ekte 80-tallsnostalgisk stil. Det er nå lenge siden jeg har hørt denne sangen, men jeg var ikke i tvil om at denne måtte med i denne spalten. Limahl er egentlig en ekte 8o-tallshelt; også hva frisyre og generell “look” angår.

Filmen var for øvrig regissert av Wolfgang Petersen som for oss ekte filmentusiaster nok er mest kjent som regissør av storfilmen Das Boot fra 1981. Det er nesten et ordtak at “det er ikke en ordentlig filmquiz uten minst to spørsmål fra Das Boot“…

Musikalsk barn av 80-tallet: Del I

Jeg er født i 1972 og langt på vei et musikalsk produkt av 80-tallet (selv om mine ultimate favoritter er et 90-tallsfenomen og jeg trenger ikke gjenta hvem det er ). Nå starter jeg en serie som jeg kommer til å følge opp med (u)jevne mellomrom.

Våren 1984 begynte jeg å høre fast på Ti i skuddet og den aller første vinneren i min tid som regelmessig lytter var noe så sjeldent som et vest-tysk band, nemlig Nena og 99 Red Balloons (den engelske versjonen av sangen som egentlig het 99 Luftballons). Den nådde helt til topps på listene i Storbritannia og så høyt som nr. 2 på Billboardlista; ytterst uvanlig for tyske artister. Bandet ble oppløst mot slutten av 80-tallet, men Nena fortsatte som soloartist under samme navn og nådde så sent som i 2004 toppen av de tyske salgslistene med sangen Liebe ist.

Selv om det var den engelske versjonen som lå øverst på Ti i skuddet velger jeg her den tyske originalversjonen som kom ut i 1983, året før den engelske versjonen.