Hamburg, høsthagen, helg og glede

Fra sist torsdag til søndag var vi på personaltur til Hamburg. Egentlig et sted man som oftest bare kjører forbi på sin vei sørover, men etter å ha vært der må jeg innrømme at det er en undervurdert by. Det er mye flott å se her, selv om byen, som de fleste tyske storbyer, ble bombet sønder og sammen mot slutten av krigen. Byen er Tysklands raskest voksende by og da guiden den ene dagen fortalte oss at her er en ny bydel med rundt 200 000 innbyggere, ja, da ble ting satt i et visst perspektiv… Hamburg nærmer seg to millioner innbyggere og er, som jeg har nevnt før, den største byen i EU som ikke er hovedstad.

Her er byens rådhus.

En tur innom Reperbahn ble det også, både på kveldstid og dagtid. På kveldstid var det tragisk å se den fortsatt eksisterende grusomme prostitusjonen som dominerte gatebildet i visse strøk, men på dagtid var det en fascinerende opplevelse. Her er for øvrig stasjonen til Reperbahn Polizei, kjent fra en rekke filmer og fjernsynsserier (selv steder langt herfra har brukt nettopp dette bygget som bilde i sine serier):

Verdens mest kjente band startet sin karriere her i byen og har selvsagt sitt eget museum her. Dette var for øvrig et imponerende dokumentasjonssenter og rommet langt mer enn bandets opphold i byen. Her kommer en del bilder fra Beatles Platz og Beatlesmuseet i Hamburg som jeg var innom sammen med verdens beste kollega.

(Legg merke til en butikkjede som ikke lyktes helt i Norge her for øvrig…)

Verdenshistoriens mest kjente cover?

Havna i Hamburg er Europas nest største (etter Rotterdam) og det er umulig med ordentlige bilder herfra. Men her er noen forsøk i alle fall.

Jeg eier ikke interesse for biler, men denne var litt flott da…

Turen var ellers helt topp og jeg hadde en flott langhelg i Hamburg med et trivelig kollegium.

Høsthagen er fin, håper å få tatt noen bilder i løpet av helga; en god del av rosene holder ut, asteren blomstrer som bare det og fargeprakten er virkelig flott. Høsthagen har definitivt sin sjarm.

Helg er alltid helt herlig og denne uken er intet unntak. Det er godt å kunne slappe helt av uten å måtte tenke på å stå tidlig opp dagen etterpå. Jeg har ingen planer om å gjøre noe annet enn det jeg har lyst til denne helga. Det gir en ekstra følelse av glede å vite at de to kommende dagene er fullstendig “til disposisjon”.

God helg alle sammen.

Fredagskveld, løk, surdeig, fredspris og musikk

Fredagskvelden er ukas desiderte høydepunkt. Det har jeg sagt før og det kommer jeg til å si igjen. Det er deilig å føle den komplette ro senke seg. Særlig første uka etter en ferie er det deilig å sette seg ned i godstolen med god mat og drikke for å nyte gullrekka på NRK. Og nei, det blir ikke svart kaffe i kveld. Det blir nachos og litt CB i kveld, men siden jeg er opptatt av å holde meg slank blir det selvsagt i moderate mengder.

Jeg har vært ute i hagen i hele ettermiddag; fire timer ute etter jobb gjør godt. Ren terapi. Jeg har langt større glede av hagearbeid når jeg er tilbake på jobb enn i feriene. Det kan faktisk ikke sammenliknes. Jeg er i tillegg mye mer effektiv når jeg hverdagshager. I dag har jeg fjernet gresstorv langs store deler av ligusterhekken ut mot veien i ettermiddag. I tillegg har jeg lukt og dessuten fjernet steinkanten jeg har hatt langs hele den rundt 30 meter lange hekken i noen år. Frigjort plass må utnyttes og rundt tusen løk er lagt langs noen få meter her i dag. Jeg har regnet ut at jeg har plass til rundt 10 000 her, men så mange blir det ikke i år. Men kanskje tredjedelen kommer på plass i høst. Tror dette blir virkelig flott til våren. Om man er opptatt av samplantingene sine vil nok dette se ut som et mareritt for all løk legges ned uten tanke på hvordan helheten blir. Det er dog min hage og jeg liker å ha det slik og jeg bestemmer alt selv. Herlig.

Kloakken her var ikke helt med for en ukes tid siden og jeg begynte å grave opp fra huset ned mot septiktanken. En fordel med å bo i milde strøk med minimalt med frost er at ledningen ligger nesten oppe i dagen. Jeg fikk raskt fikset til en midlertidig løsning og i dag gjorde jeg meg helt ferdig med dette.Jeg var dog forberedt på betydelige utgifter og derfor ble jeg nesten skuffet da jeg oppdaget at det jeg trenger er et lite rørstubb til noen få hundre kroner. Det betyr at plantebudsjettet for kommende sesong økte svært mye i løpet av ettermiddagen.

På kjøkkenet står nå en surdeig under utvikling. Det er mange år siden sist jeg bakte med surdeig, men nå fikk jeg lyst til igjen å bake på denne måten. Tross alt er det ikke mange brød som kan konkurrere med slikt. Om få dager er surdeigen klar og da regner jeg med å ha en til bruk for lang tid framover. Sist holdt jeg den gående i flere år med jevn mating når jeg brukte av den. Surdeig burde dere ha i kjøleskapet kjære lesere. En grei måte å komme i gang på finner dere hos Lene. Jeg gjør det nesten på samme måte.

Fredsprisen har jeg ikke tenkt å kommentere så mye i dag; grei nok, men mange andre kandidater som nok fortjente den mer etter min mening. Man bør ikke få pris for hva man muligens kan komme til å gjøre, men hva man har gjort. På den annen side står det i statuttene at den skal tildeles den som har gjort mest for freden siste år og i så måte kan tildelingen forsvares. Jeg må innrømme at jeg aldri har vært blant de som har vært ekstatisk over Obama og det kan nok komme av at jeg nok har litt mer kjennskap til amerikansk politikk og hvordan dets system fungerer enn folk flest; både gjennom engelskstudier og ikke minst historie med spesialisering i amerikansk politikk. Det fører til at jeg ikke har den naive optimismen som så mange andre har når det gjelder hva presidenten faktisk kan gjøre. Det er lettere for en amerikansk president å gjøre mye galt på egenhånd enn å kunne gjøre mye bra. Det ser vi f.eks. når det gjelder helsereformen; selv blant presidentens egne partifeller er det stor motstand mot dette. For øvrig blir det egentlig litt feil å snakke om partifeller for amerikansk politikk er langt mer preget av geografisk tilhørighet enn partitilhørighet. En republikaner fra New York eller Massachusetts står generelt sett langt til venstre for en demokrat fra South Dakota eller Kansas for å nevne eksempler. På den annen side er det ikke tvil om at Obama uansett er en ekstrem forbedring fra det vi hadde før… Dessuten er jeg ikke i tvil om at intensjonene hans er de beste, men… Som jeg alltid sier; naivitet er det verste karaktertrekk jeg vet og det er en del som har en for naiv tro på hva den amerikanske presidenten faktisk kan gjøre i det godes tjeneste.

Jeg har tenkt å avslutte fredagskvelden musikalsk med en gammel åttitallsfavoritt. I fjor hadde jeg en del innlegg hvor jeg skrev om mine favoritter fra det tiåret jeg var tenåring i flest år (jeg fikk noen tenåringsår også inn på nittitallet) og det er en spalte jeg vil ta opp igjen senere i høst og derfor er det her greit med en aldri så liten “teaser” som det så fint heter. Vi skal her tilbake tilbake til 1985 og en av rockens virkelige stjernekvinner. Sangen er hentet fra en av filmene om Mad Max og jeg syns fremdeles Tina Turner er en herlig artist. God helg alle sammen.

Svart kaffe og offisielt middelaldrende

Jeg har funnet ut at jeg bør ikke drikke for mye svart kaffe for sent på kvelden; da blir jeg helt hyper. Burde heller drikke alkohol kanskje, da sløves man vel. Jeg er ikke avholds, men jeg merker at jeg nærmer meg et alkoholinntak som må kunne tolkes som ytterst måteholdende i alle fall. Ikke så verst det egentlig, er det alderen som spiller en rolle?.

Når det gjelder alder: Jeg er offisielt middelaldrende: Jeg har begynt å bruke helsetrøye og jeg må innrømme at jeg liker det. Jeg har til og med kjøpt flere eksemplarer etter at jeg for få uker siden kjøpte min første. Jeg holder meg til Janus.

Nå skal jeg kose meg videre med min favorittblondine (og jeg savner henne på Nytt på nytt…), Anne-Kat Hærland på NRK; syns Viggo på lørdag virker som et lovende program etter å ha sett det to ganger.

NRK1 viser for øvrig filmen The Notebook i kveld. Den anbefales. Ikke minst fordi Gena Rowlands gjør nok en glimrende rolletolkning. Hun er snart 80, men fortsatt en herlig karaktertolker.

Unyttig kunnskap

På dagens Skavlan spurte den utegående reporteren om unyttig kunnskap og en av de som svarte nevnte Italias lag i finalen i fotball-VM i 1982. Dessverre fikk han ikke nevnt alle navnene i utdraget, men her fant jeg en med samme tilbøyligheter som meg.

Italias oppstilling i finalen var: Dino Zoff, Giuseppe Bergomi (som for øvrig ble utvist etter bare et drøyt minitt på banen da Norge slo Italia i 1991 etter sin stygge felling av Erik Pedersen. Dessuten en av historiens mest trofaste klubbspillere; han spilte samtlige av sine 20 sesonger for Inter.), Antonio Cabrini (som bommet på straffe i finalen), Fulvio Collovati, Claudio Gentile, Gaetano Scirea (som døde i en bilulykke i Polen i 1989), Gabriele Oraili (som fikk gult kort i finalen), Marco Tardelli (scorte Italias andre mål), Bruno Conti (som var den første som fikk gult kort i finalen, allerede i første omgang), Francesco Graziani (som ble skadet rett etter kampstart og ble byttet ut etter bare sju-åtte minutter i finalen; kjedelig…) og Paolo Rossi (toppscorer i dette mesterskapet med seks mål; alle satt inn i sluttspillet. Blant annet tre mål i kvartfinalen mot Brasil. Han scorte også det første målet i finalen).

Innbyttere for Italia var Allesandro Altobelli (som scorte det tredje målet for Italia og som var tidenes første innbytter som scorte i en VM-finale for øvrig; det har ellers bare skjedd en gang senere, i 1986, da Rudi Völler også nettet som innbytter) som kom innn for stakkars Graziani og Franco Causio som kom inn for nettopp Altobelli.

Vest-Tyskland stilte for øvrig med følgende lag i finalen: Harald Schumacher (som aldri skulle spilt finalen etter sitt grove overfall på Patrick Battiston i semifinalen), Hans Peter Briegel, brødrene Förster, Karl Heinz og Bernd, Uli Stielike (som bommet på straffe i straffekonkurransen mot Frankrike i semifinalen og med det ble den første spiller i VM-historien som misset i en straffekonurranse. Han fikk også gult kort i finalen), Manfred Kaltz, Paul Breitner (en av kun fire spillere som har lagd mål i to VM-finaler; de tre andre er for øvrig Pele, Vava og Zidane), Wolfgang Dremmler (som fikk gult kort og senere ble byttet ut), Pierre Littbarski (tidenes mest hjulbente spiller? Han fikk gult kort i finalen), Klaus Fischer og Karl Heinz Rummenigge (som ble byttet ut i andre omgang, noe kapteiner sjelden blir).

Innbyttere for Vest-Tyskland var Horst Hrubesch (som scorte to mål i EM-finalen mot Belgia i 1980 og som var kaptein for HSV da de vant Serievinnercupen i 1983) og Hansi Müller.

Dette er det man kan kalle unyttig kunnskap, men jeg vet det. Her er det ikke noe googling med i bildet. Det er derfor jeg helt konsekvent ikke deltar i quiz dersom det er lov med nettilgang. Det er juks!!!

Dagens ekstraspørsmål:

1. Hva var for øvrig spesielt med det britiske bandet The Tornados?
2. Jeg nevnte at Giuseppe Bergomi var en av de mest kjente trofaste spillere; men hvilken spiller, som la opp etter forrige sesong, er den som har spilt flest sesonger for kun en klubb på høyeste nivå i sin nasjon?

Lettpåvirkelige idioter???

Jeg trodde strengt tatt smøring og andre goder hjalp mer til enn en presidents nærvær når det gjaldt tildeling av OL… Men greit å ha noe å skylde på tenker jeg… Fins det noen som faktisk tror at tildeling av OL er såkalt “Fair Play”?

Tredje feriedag og frk. Torres er syk…

Tredje feriedag har vært en fin dag, men jeg har fått gjort litt mindre enn planlagt. Likevel har jeg fått lukt en god del langs ligusterhekken. Har tidligere hatt steinkant både på utsiden mot sykkelstien og inn mot plenen, men denne skal nå vekk og jeg skal lage en markert grense mot plenen. Her skal det legges løk, løk og atter løk og i tillegg enda litt løk. Det kan bli fint til våren. Dersom jeg får nok løk tror jeg jeg planter likeledes også på utsiden av hekken; det kan være greit å glede sine medmennesker litt; her i form av litt vårlig blomsterpryd for de mange som går tur langs sykkelstien her.

Det har blitt en del husmorering i dag; vasking av vinduer, dusjkabinett, badekar og tak både her og der. Vaskemaskinen har gått uten stopp stort sett hele dagen og i morgen blir det fram med strykejernet. Jeg er av de som stryker det meste. Det er nesten en slags botsøvelse. Ikke at jeg føler det er nødvendig å gjøre bot, jeg er ikke av de som er belemret med samvittighetskvaler og det kan være greit. Nå pågår tørking av epler og pærer i stor stil, mens jeg tidligere i dag har bakt brød for en god stund framover. Jeg er avhengig av å bake selv; jeg kan ikke få kjøpt grovt nok brød. Mine brød er helt fri for hvetemel, noe det ikke er så lett å finne kjøpebrød som er (ikke fordi jeg ikke spiser hvitt mel, det gjør jeg i flere sammenhenger (som f.eks. når jeg lager komper ), men fordi brød skal være så grovt som mulig; enkelt og greit.

Frøken Torres er for øvrig syk og både Gerrard og undertegnede er ekstra oppmerksom mot henne i dag. I morgen blir det besøk av veterinær; det er innvollsormer og en ormekur er nødvendig. Hun har vært helt slapp i hele dag og har ligget i stolen i fem timer nå; hun som vanligvis er både høyt og lavt. Dette er jo ikke farlig, men det er ikke greit at hun ikke er i form. Når man bor på (og i tillegg er oppvokst på) landet får man et mer avslappet forhold til dyr og sykdommer, men når det er slik som i dag er det ikke noe greit. Gerrard har i hele ettermiddag latt Torres ligge alene i stolen, mens han passer på henne fra sin posisjon på krakken. Og hver gang det kommer uvante lyder fra Torres ser han ekstra bekymret bort på henne.

Nå skal jeg slappe av med Champions League en stund (første gang jeg ser et kypriotisk lag tror jeg ) før jeg etter hvert går over til radioen og Kari Slaatsveens Kveldsmat. Kari Slaatsveen har kanskje landets flotteste stemme og dessuten er hun en svært så dyktig programleder, både her og i Englefjes hver lørdag. Ferien er over halvveis, men så langt er jeg ytterst tilfreds med ferien.

Første dag av høstferien og varmepumpe

Høstferien er i gang og den har begynt svært så bra må jeg si. Etter å ha husmorert meg noen timer først; vasking av kjøkken, vaskerom og vindfang samt vindusvask både her og der, gikk jeg ut og fikk ryddet i to av de mindre bedene her. Skal for øvrig gyve løs på de to største senere i uka. Høstferien egner seg godt til rydding i hagen. Hadde også tenkt å brenne litt i dag, men vinden gjorde at det ble uaktuelt. Det blåser noe enormt i dag.

Jeg går tur stort sett hver dag og i dag var det forfriskende i den kraftige vinden. Det ble ei mil i dag, det er den turen jeg går oftest. Jeg merker at jeg blir avhengig av dette, blir rastløs de dagene jeg ikke får turen min. Mosjon er bra og godt for både kropp og sjel. Det er viktig å trene for å opprettholde en god form og en anstendig vekt.

Det blåser som sagt godt her og det var merkbart kjøligere ute i dag. Inne er det derimot grei temperatur; jeg har varmepumpa innstilit på 20 grader og i skrivende stund ligger temperaturen der. Vi hadde en diskusjon om dette på jobb før ferien og det er interessant å se hvor mye folks foretrukne temperatur varierer. De fleste ville ha mellom 23 og 25 grader inne; for meg er det definitivt for varmt. Jeg foretrekker rundt 20, over 22 er i alle fall for varmt etter min smak. På soverommet vil jeg helst ha åtte grader for jeg liker å sove i et kjølig rom. I fjor hadde jeg helt nede i tre grader der på det kaldeste og selv om det ikke hadde vært noe i lengden gikk det greit. For tida er det 13-14 grader nattestid og det er fremdeles litt i varmeste laget for min del, men i alle fall bedre enn de 22 gradene det er midt om sommeren.

Vel, det var mandagens betraktninger herfra. I morgen er atter en dag og da satser jeg på å få gjort mer ute.

Høstferie og mange planer

Så var det alt høstferie. Seks og en halv uke er gått siden vi begynte på jobb igjen, men jeg kan ikke forstå annet enn at det må være maks. fire uker siden. Det er, som jeg har sagt mange ganger før, utrolig hvor fort tida går.

Jeg har mange planer for ferien og håper at været holder seg fint. Det er klart for den store løkleggingsorgien nå og i tillegg har jeg tenkt å klippe ned en god del stauder og ikke minst klippe av visne blomster på rosene, en jobb jeg har forsømt en god stund nå, men som tvinger seg fram. Jeg skal også lage meg noen nye karmer til kjøkkenhagen. Jeg har lenge tenkt på kjøkkenhageplassering både her og der (og i tillegg der og der og der…) uten å komme fram til noen god løsning, men nå tror jeg faktisk at jeg har funnet den ideelle plassen. Mer følger senere…

Squashavlingen ble helt abnorm i år og jeg har gitt vekk en mengde squash flere ganger i uka gjennom flere uker nå, jeg har kokt opp squashsuppe i store mengder for fryseren og jeg har brukt squash i mange ulike sammenehenger i lang tid, men fortsatt er det nok av squash i komminga. Neste år tror jeg det er lurt å redusere mengden planter… (men jeg har ikke mer enn fem planter fordelt på tre sorter i år). Ikke helt lett å vite hvordan man skal prioritere. Det finnes også en god del sorter jeg har lyst til å prøve neste år som jeg fremdeles ikke har forsøkt å dyrke her. Ellers har egenavlingen blitt god også innen en rekke andre felt i år, unntaket er tomatene. De har det ikke blitt så mye av i år og for første gang har faktisk tanken på å skaffe seg et drivhus vokst fram hos meg. Fremdeles tror jeg ikke at det er noe jeg har bruk for, men jeg har likevel begynte å leke litt med tanken… oops: Uansett; det blir mye sylting av grønne tomater i år (og det er veldig godt).

Et annet prosjekt i høstferien er å forsøke å telle antall roser i hagen. Jeg har mellom 200 og 300, men eksakt tall har jeg ikke. Det har jeg tenkt å gjøre noe med; det er greit å ha oversikten. Dessuten har jeg ikke skrevet ned navnene på alle rosene og det er kanskje på tide å gjøre noe med det. Fremdeles tar jeg absolutt alle vekster i hagen på hukommelsen, men jeg ser at det blir mer og mer komplisert å huske dette og dermed er det kanskje ikke så dumt å notere ned navn og plassering.

Skulle været bli dårlig håper jeg å få malt soverommet. Det har jeg tenkt på lenge, veldig lenge, men siden jeg syns det er så ufattelig og ubeskrivelig kjedelig å male har jeg skjøvet det foran meg, men nå er det nok på tide… I det hele eier jeg ikke det minste snev av interesse for interiør og holder meg til en relativt minimalistisk stil. Jeg kan ikke fordra overlessede rom ëller mengder av meningsløse pyntegjenstander eller dill. Men her er vi ulike og som Mao i sin tid sa; la de hundre blomster blomstre; la hver enkelt følge sine preferanser selv om vi har ulike interesser. Jeg har dog en lidenskap; jeg har i mange år vært kunstsamler og finner jeg malerier, grafikk, litografier eller annet jeg har lyst på; ja, da er ingen pris for høy. Noen svakheter har vi alle… Dessuten har jeg noen designermøbler som jeg bare måtte ha, men det er en annen sak. Jeg har ikke tenkt å blogge om dette.

Gerrard skal snippes og Torres steriliseres i løpet av høstferien etter planen (jeg har ikke fortalt Gerrard dette og derfor må dere alle la være å sladre…) og med det er vel alle planer nevnt.

Nå skal jeg snart kose meg med bacalao, det er den ultimate høstmiddagen for meg (fram til pinnekjøttet overtar ). Ha en riktig god helg alle sammen og god ferie til de av dere som nå skal ha høstferie.

Valget

Jeg er ikke fornøyd med valgutfallet, det ser jeg ingen grunn til å legge skjul på. For det første ønsket jeg regjeringsskifte, for det andre syns jeg det var trist at Venstre gjorde et så dårlig valg og for det tredje syns jeg FrP fikk en altfor stor oppslutning. Ikke minst her i Vest-Agder hvor de nok en gang ble største parti med 27,4%, noe som gjør mitt kjære hjemfylke til partiets beste. Det likte jeg ikke. Enda verre blir det når vi ser på min region, Lister. I de fire største kommunene får partiet følgende oppslutning: 30,3% her i Lyngdal, 30,4% i Kvinesdal, 29,7% i Flekkefjord og 39,8%(!) i Farsund, partiets beste resultat på landsplan. Langs kysten øst for min hjemkommune fikk partiet 31,6% i nabokommunen Lindesnes og 31,2% i min fødeby, Mandal. Sørkysten er altså definitivt FrP-land…

Sponheims sorti var også trist; jeg har hatt stor sans for ham gjennom mange år; ikke minst han enormt selvsikre framtoning har vært både fornøyelig og imponerende. Han er en mann jeg mener norsk politikk kunne hatt stor glede av i mange år framover. En prinsippfast mann som står for sine meningers mot og det er det ikke mange som gjør.

For Høyres del ble valgresultatet bedre enn det kunne se ut tidligere i år, men likevel et skikkelig dårlig valg sett i en større historisk sammenheng. Vi er fremdeles langt fra en borgerlig regjering og jeg kan ikke se at vi vil få noe sterkt borgerlig alternativ på mange, mange år. Jeg vil ha en borgerlig blokk dominert av et sterkt Høyre og med et langt sterkere sentrum enn vi ser i dag. Å skulle ha FrP som del av et slikt samarbeid kan jeg ikke se for meg; til det er partiet for det første altfor uansvarlig i sin økonomiske politikk, kulturpolitisk er partiet en katastrofe og det har på visse felt et menneskesyn jeg ikke kan identifisere meg. Jeg håper at tyngdepunktet innen opposisjonen vil endre seg markant i tiden framover, men jeg tror neppe det er realistisk med det første. Men den som venter på noe godt…

Ellers legger jeg merke til at ordningen med utjevningsmandater slår noe komisk ut av og til. SV fikk utjevningsmandatet her fra Vest-Agder; et fylke hvor partiet kun fikk 3,9% av stemmene. Partiet var over 8 000 stemmer eller 10% fra å sikre seg et mandat de aldri har vært noe som likner i nærheten av. Skjønt; aldri så galt at det ikke er godt for noe: Skulle vi først få en representant for dette fløypartiet kunne det neppe vært en bedre mann enn Alv Holmelid som har over 20 års erfaring fra privat næringsliv, noe som ikke er for vanlig innen hans parti. I tillegg har han hatt flere sentrale stillinger ved Høgskolen i Agder og nå Universitet i Agder. En dyktig kar, ikke tvil om det.

I tillegg er det tross alt et steg i riktig retning at Arbeiderpartiet blir enda mer dominant i forhold til sine regjeringspartnere. Kunne de nå også fått hånd om Finansdepartementet og Utdanningsdepartementet blir dette tross alt ikke så helt galt.

Nei, nå vil jeg ut i sola.

Riktignok har noen et stort ego…

… men her trekker vel Sponheim det litt langt…

Greit at han selv trekker seg, men at han også trekker alle oss andre slik det står i skjermdumpen er i drøyeste laget…