Torres ligger på kanten av sofaen for tida. 
Gerrard liker seg best under stolen her.
Har besøk av mitt moderlige opphav i dag; vi kjørte ned fra Stavanger tidligere i dag. Om ikke så veldig lenge er det tid for pinnekjøttrunde #2 i år.
Fortsatt god helg alle sammen. 
… er ubeskrivelig godt.
Og god helg til dere alle.
Morgendagens middag gir seg selv og jeg gleder meg allerede enormt til årets første runde. Tradisjonen tro består denne omgangen kun av kjøtt; ren fråtsing i pinnekjøtt. Først neste gang blir det med kålrabistappe; denne gangen er kun viet kjøtt. Det har blitt en tradisjon her.
Fredagskvelden er ukas desiderte høydepunkt. Det har jeg sagt før og det kommer jeg til å si igjen. Det er deilig å føle den komplette ro senke seg. Særlig første uka etter en ferie er det deilig å sette seg ned i godstolen med god mat og drikke for å nyte gullrekka på NRK. Og nei, det blir ikke svart kaffe i kveld. 
Det blir nachos og litt CB i kveld, men siden jeg er opptatt av å holde meg slank blir det selvsagt i moderate mengder.
Jeg har vært ute i hagen i hele ettermiddag; fire timer ute etter jobb gjør godt. Ren terapi. Jeg har langt større glede av hagearbeid når jeg er tilbake på jobb enn i feriene. Det kan faktisk ikke sammenliknes. Jeg er i tillegg mye mer effektiv når jeg hverdagshager. I dag har jeg fjernet gresstorv langs store deler av ligusterhekken ut mot veien i ettermiddag. I tillegg har jeg lukt og dessuten fjernet steinkanten jeg har hatt langs hele den rundt 30 meter lange hekken i noen år. Frigjort plass må utnyttes og rundt tusen løk er lagt langs noen få meter her i dag. Jeg har regnet ut at jeg har plass til rundt 10 000 her, men så mange blir det ikke i år. Men kanskje tredjedelen kommer på plass i høst. Tror dette blir virkelig flott til våren. Om man er opptatt av samplantingene sine vil nok dette se ut som et mareritt for all løk legges ned uten tanke på hvordan helheten blir. Det er dog min hage og jeg liker å ha det slik og jeg bestemmer alt selv. Herlig.
Kloakken her var ikke helt med for en ukes tid siden og jeg begynte å grave opp fra huset ned mot septiktanken. En fordel med å bo i milde strøk med minimalt med frost er at ledningen ligger nesten oppe i dagen. Jeg fikk raskt fikset til en midlertidig løsning og i dag gjorde jeg meg helt ferdig med dette.Jeg var dog forberedt på betydelige utgifter og derfor ble jeg nesten skuffet da jeg oppdaget at det jeg trenger er et lite rørstubb til noen få hundre kroner. Det betyr at plantebudsjettet for kommende sesong økte svært mye i løpet av ettermiddagen.
På kjøkkenet står nå en surdeig under utvikling. Det er mange år siden sist jeg bakte med surdeig, men nå fikk jeg lyst til igjen å bake på denne måten. Tross alt er det ikke mange brød som kan konkurrere med slikt. Om få dager er surdeigen klar og da regner jeg med å ha en til bruk for lang tid framover. Sist holdt jeg den gående i flere år med jevn mating når jeg brukte av den. Surdeig burde dere ha i kjøleskapet kjære lesere. En grei måte å komme i gang på finner dere hos Lene. Jeg gjør det nesten på samme måte.
Fredsprisen har jeg ikke tenkt å kommentere så mye i dag; grei nok, men mange andre kandidater som nok fortjente den mer etter min mening. Man bør ikke få pris for hva man muligens kan komme til å gjøre, men hva man har gjort. På den annen side står det i statuttene at den skal tildeles den som har gjort mest for freden siste år og i så måte kan tildelingen forsvares. Jeg må innrømme at jeg aldri har vært blant de som har vært ekstatisk over Obama og det kan nok komme av at jeg nok har litt mer kjennskap til amerikansk politikk og hvordan dets system fungerer enn folk flest; både gjennom engelskstudier og ikke minst historie med spesialisering i amerikansk politikk. Det fører til at jeg ikke har den naive optimismen som så mange andre har når det gjelder hva presidenten faktisk kan gjøre. Det er lettere for en amerikansk president å gjøre mye galt på egenhånd enn å kunne gjøre mye bra. Det ser vi f.eks. når det gjelder helsereformen; selv blant presidentens egne partifeller er det stor motstand mot dette. For øvrig blir det egentlig litt feil å snakke om partifeller for amerikansk politikk er langt mer preget av geografisk tilhørighet enn partitilhørighet. En republikaner fra New York eller Massachusetts står generelt sett langt til venstre for en demokrat fra South Dakota eller Kansas for å nevne eksempler. På den annen side er det ikke tvil om at Obama uansett er en ekstrem forbedring fra det vi hadde før… Dessuten er jeg ikke i tvil om at intensjonene hans er de beste, men… Som jeg alltid sier; naivitet er det verste karaktertrekk jeg vet og det er en del som har en for naiv tro på hva den amerikanske presidenten faktisk kan gjøre i det godes tjeneste.
Jeg har tenkt å avslutte fredagskvelden musikalsk med en gammel åttitallsfavoritt. I fjor hadde jeg en del innlegg hvor jeg skrev om mine favoritter fra det tiåret jeg var tenåring i flest år (jeg fikk noen tenåringsår også inn på nittitallet) og det er en spalte jeg vil ta opp igjen senere i høst og derfor er det her greit med en aldri så liten “teaser” som det så fint heter. Vi skal her tilbake tilbake til 1985 og en av rockens virkelige stjernekvinner. Sangen er hentet fra en av filmene om Mad Max og jeg syns fremdeles Tina Turner er en herlig artist. God helg alle sammen.
I dag har det vært en dag i sportens og husmoreringens tegn. En gedigen nedtur å se Liverpools første seriekamp i år, rett og slett skikkelig dårlig og et velfortjent tap mot Spurs. Ser fram til en heftig oppreisning mot Stoke allerede onsdag. Starts seier over Fredrikstad var en liten oppreisning, men kunne ikke veie opp for Liverpools misere.
For å få tankene bort fra tapet på White Hart Lane ble det en effektiv kveld på kjøkkenet. Årets første runde med tørking av epler er godt i gang, jeg har stekt opp en god del karbonader av ekte oksekjøtt som jeg fikk av en bekjent (er man først i gang kan man like godt steke store mengder) og jeg har lagd en del saft, både av moreller, rips og epler, sistnevnte er nå under utførelse; det blir en god del liter av dette og det er greit å ha utover høsten og vinteren. Noe drikker jeg nå, men det meste fryser jeg (jeg foretrekker det siden jeg lager ren saft uten tilsetninger av noe slag). Senere blir det også koking av en del tomatsaus for frysing og avbenyttelse til høsten og vinteren. Man blir effektiv når favorittlaget svikter…
Disse to gode vennene brydde seg for øvrig ikke om at deres navneopphav hadde en heller dårlig dag på jobben, de ser ut til å ta det hele med stor ro…
Det er ikke til å komme fra at man av og til nesten kan misunne disse deres ubekymrede tilværelse.
Begynte på jobb igjen torsdag og som vanlig var det veldig hyggelig å treffe det trivelige kollegiet ved Berge ungdomsskole igjen etter en god sommerferie. Alt er nå klart for skolestart på mandag og jeg håper det blir et flott skoleår sammen med 9B. Timeplanen var ytterst behagelig, ingen dager med mer enn fire undervisningstimer (nå må jeg her tilføye at rundt 20% av stillingen min er ikke-undervisningsrelatert) og det bekommer meg vel. Skal ha engelsk i den ene åttendeklassen, engelsk, norsk og samfunnsfag, samt utdanningsvalg i egen klasse og noe engelsk støtteundervisning på tiende trinn. Dette blir et greit år enda en gang.
Hagemessig er det stillstand for øyeblikket, ikke så rart med tanke på at været ikke innbyr til de store utendørsaktiviteter. Likevel har jeg store planer for høsten på mange felt og jeg håper å kunne begynne så fort været bedrer seg. Har ellers hentet inn enormt mye squash i dag; har sju ulike sorter i år og alle har slått til Dermed blir det ganske så mye som skal nytes, men det gjør ikke noe. I tillegg finnes det medbloggere som kommer med gode tips. Takk. Squash og fisk er ellers en kombinasjon jeg blir mer og mer glad i.
VM i friidrett er noe som interesserer meg og i morgen er det klart for finale på 100 meter; det blir spennende. Ellers er det selvsagt spyd som er i fokus for meg her. Jahn Otto Johansen skal ha sine daglige innspill under dette mesterskapet og i dag var det snakk om tyske drikkevarer. Han nevnte Ratzeputz (går ut fra at de fleste som leser denne bloggen behersker tysk så godt at de kan lese dette) og det har jeg smakt, nettopp i Berlin. Og, for å si det rett ut, det er det jævligste jeg har smakt noensinne, råsterkt og man kunne kjenne drikkens gang fra munn, via hals og bryst til magen. Det brant sammenhengende fra munn til mage og det var ikke vondt å forstå hvor det man drikker beveger seg gjennom kroppen. Artig å ha opplevd, men det holder med en gang.
Til høsten skal vi for øvrig på personaltur til Hamburg, det gleder jeg meg til. Det er nok en by jeg ikke ville valgt som reisemål selv, men det blir artig å komme dit. For de av dere som liker TP-fakta kan jeg for øvrig nevne at Hamburg er den største byen i EU som ikke er hovedstad. Som en kar som er hektet på mer eller mindre meningsløs faktakunnskap liker jeg slik informasjon
Ellers er Premier League i gang (de av dere som er redd for orddelingsfeil; husk at i gang skrives i to, akkurat som etter hvert, for øvrig, til stede og av gårde) og i morgen møter Liverpool Tottenham på bortebane. Det ser jeg fram til. Måtte dette bli året hvor mitt elskede Liverpool for første gang siden 1989/90 vinner serien.
Til slutt: Ha en riktig god helg alle sammen.
Da jeg vokste opp på 70-tallet lå det til tider seks-sju store tankbåter i opplag i havna på andre siden av fjorden og de var en helt naturlig del av min barndom. Det var rett og slett litt merkelig da disse båtene fikk oppdrag igjen og forlot opplaget.
Men siden det nå er noe som stadig omtales som finanskrise har jeg disse barndomsminnene blitt transformert til en ny realitet. I går gikk to båter i opplag og flere kan komme. Noen syns sikkert dette ser fælt ut, men for meg føles det helt naturlig med disse båtene. Slik ser det ut sett fra stuevinduene mine nå.
Nydelig vær i ettermiddag og far og meg fikk hogget ved til den store gullmedalje. Min far hadde fri i dag og det traff godt værmessig. Selv bidro jeg etter jobb og resultatet er at vi nå har ved for flere år framover. Litt kløyving gjenstår, men det er jo bare kosearbeid det. Etterpå var det middag hos farmor og det er ingen som lager komper som farmor. Det er det beste jeg vet.
Dagens ris går for øvrig til Regjeringen og utkastet til Nasjonal transportplan; her er E39 gjennom Vest-Agder helt utelatt til tross for at vi her i regionen har det Statens Vegvesen har kalt den klart dårligste standarden på norske stamveier… Skuffende; men siden bare en av fylkets seks representanter i Stortinget tilhører regjeringspartiene er vi kanskje ikke så interessante. På den annen side burde det jo være her i alle fall Arbeiderpartiet kunne hatt noe å hente. Jaja, skuffende var det.
Dagens ros går til den gamle storhopper og tidligere verdensmester i skiflyging, Ole Gunnar Fidjestøl. Som rennleder for helgas renn i Vikersund har han stått på for at de kvinnelige hopperne skulle få hoppe og det ser ut til at de nå får oppfylt dette selvsagte kravet. Fidjestøl har framstått som fjellstø i denne saken og det er virkelig bra. Jeg ønsker Anette Sagen og de andre jentene lykke til.
Og da gjenstår det bare å ønske dere god helg alle sammen.
Det har vært en slapp dag i dag; grått ute og greit å kose seg med 50 km.på fjernsynet. Artig med nok et norsk gull; de norske herreløperne har virkelig innfridd i dette mesterskapet og Northug er den nest yngste femmilsvinner noensinne, en drøy måned eldre enn Gunde Svan da han tok femmilsgullet i VM i 1985.
I morgen håper jeg å få mange, mange timer ute. Jeg har ganske mye kvister og grener og stauderester som jeg skal kjøre gjennom kompostkverna og dessuten ser jeg for meg noen herlige kløyveøkter. Det er den beste form for trening jeg vet om (sammen med roturer da). Har også planer om å grave litt i jorda; det var den kjøkkenhageplanen jeg nevnte for litt siden. Dessuten er det alltid nok av småting å pusle med i hagen.
Nå er det tid for en skikkelig kosekveld her med god rødvin, selvkomponert pastarett til middag senere og denne kvelden skal vi ha en skikkelig Gudfarenmaraton her; vi skal i alle fall se Gudfaren I og Gudfaren II; noe av det beste som noensinne er produsert på film. Jeg er svært begeistret for disse filmene og kan utmerket godt forstå at de ligger så høyt som nr. 2 og 3 på IMDbs brukerstyrte liste over de 250 beste filmer. Jeg har selv registrert stemme på over 1400 filmer og begge disse er blant dei underkant av 20 filmene jeg har gitt 9 eller 10. Den siste filmen i trilogien er ikke så god syns jeg, men absolutt severdig likevel, jeg gav den 7 i sin tid og muligens får vi med oss den også i dag. Ellers er jeg som de fleste vel vet en skikkelig filmentusiast og av de som nå ligger på den nevnte lista over de 250 beste har jeg sett 243, det er bare sju jeg ikke har sett. De hundre øverste har jeg sett. Joda, jeg er svært glad i å se filmer. Her vil jeg igjen skryte av Lyngdal Filmklubb og Petter Røren; til å være en klubb i en relativt liten kommune er tilbudet alltid veldig godt og favner sjangermessig bredt. Jeg har selv dessverre vært forhindret fra å få med meg de to første filmene i år, men på onsdag skal jeg på den spanske filmen Solsikkens natt, det ser jeg virkelig fram til.
Da får dere alle ha en fortsatt flott søndagskveld og til de av dere som har ferie neste uke: Riktig god vinterferie.
Jeg er så godt som tilbake i vanlig slag igjen nå. Har likevel hatt en relativt rolig lørdag, men det ligger jo i romjulas natur at det er tid for avslapping. Etter en slapp og fin formiddag ble det en kaffedrøs hos min nærmeste nabo, farmor. Koselig som vanlig og vi var begge enige om at det er greiest når man er tilbake til det vante når man er vant til å styre seg selv. I morgen skal jeg for øvrig til mormor og morfar og der også min mor fortsatt. Det eneste dumme med at jeg ikke var helt i form de siste dagene, er at far og meg ikke fikk gjort alt vi hadde planlagt og der er synd. Men det meste kan man ta igjen senere heldigvis. Det beste er at det i alle fall ikke var influensa dette, det har jeg aldri hatt.
Skal ellers kjøpe digitalkamera til mormor; det har hun lyst på. Syns det er flott at hun, som snart er 89 år, er åpen for ny teknologi: Hun har i ti år brukt PC (vi sender e-post til hverandre hver dag), bruker mobiltelefon (både til samtale og SMS) og i sommer fikk hun en terrengscooter som det visstnok heter. Og hun skulle lære seg å bruke denne og det gjorde hun. To-tre turer hver eneste dag (når været tillater det) og hun storkoser seg. Det siste halvåret har hun vært mer utendørs enn de siste 20 årene til sammen. Imponerende pågangsmot hun viser syns jeg. Og morfar, som er den som gir henne kameraet som julegave, er svært så glad for at mormor har alle disse interessene. Morfar er jo, som nevnt mange ganger før, definitivt ansvarlig for hagegenene mine.
Den siste av de tre amaryllisene jeg rev i før jul blomstrer snart og den ser veldig lovende ut. Kommer tilbake med bilde når den er fullt ut presentabel. Antall amaryllis baller på seg for hvert år her i heimen, men foreløpig har jeg ikke forsøkt med overvintring og tror neppe jeg gjør det i år heller.
Hadde ellers en runde i hagen i dag og det er en del tulipaner som står i full knopp… 
Jeg er vant til at bladene kommer opp før jul (akkurat som med perleblomst), men i knopp, nei det har jeg aldri sett før. Snøklokkene blomstrer snart, men det er ikke så uvanlig. Julerosene har masse knopper og ser lovende ut de også.
Litt kjølig er det dog her; i skrivende stund -0.9 (og stigende ), minimum i natt/dag tidlig var -3.0. Likevel er det en liten pris å betale når vi får det vakreste romjulsværet på mange år som belønning. Det har vært strålende vær i flere dager og slik så det ut her 16:12 i ettermiddag (klikkbart for full størrelse):
Ellers: For å bevise at jeg faktisk kan være diplomatisk i gode øyeblikk: 
Intervjuet med Israels avtroppende ambassadør på Dagsrevyen skal jeg definitivt avstå fra å kommentere her… 
Middag i kveld blir hvitløksfylt ostesufflé og det ser jeg fram til, det lukter allerede svært så godt her. Jeg kan nesten ikke få nok hvitløk. Eneste unntak var kanskje da far og meg i juni 1997 bestilte en hvitløkspizza på en restaurant i den flotte lille kystbyen Greenport, NY. Vi regnet kanskje med at det var litt hvitøk i pizzaen, men hele den store pizzaen hadde, utenom saus og ost, kun hvitløk som fyll og da snakker vi ikke om moderate mengder fyll heller… Det var godt, men man ble både tørst og luftig av denne pizzaen.
Det var vel alt for i dag; ha en riktig flott kveld alle sammen. Selv skal jeg kose meg med god mat og ditto litteratur og musikk.
Jeg er veldig glad i å lage mat og jeg lager middag hver eneste dag. Da jeg var liten på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet hadde vi stort sett alltid komper og det er en tradisjon jeg etter hvert har tatt opp igjen. Så, dersom timeplanen tillater det, lager jeg komper hver torsdag og dagen i dag er ikke noe unntak. Komper er også blant de retter som tradisjonelt skiller øst og vest i Norge. Jeg husker da vi flyttet over fylkesgrensa og til Grimstad i 1985. Komper var, om ikke ukjent, så i alle fall lite utbredt de første årene, i alle fall langs kysten. (Jeg vet at det stod sterkere i de indre bygder også i Aust-Agder, blant annet gjennom kompelauget som vel holdt til på Evje, med blant annet tidligere mangeårig justisminister Jens Haugland (rikignok vest-egd med solide røtter i indre Vest-Agder, nærmere bestemt Bjelland noen mil nord for Mandal) som en av “aktivistene”; men dette var en digresjon…). Pinnekjøtt var også svært vanskelig å oppdrive i Grimstad i våre første år der, men nå har denne herlige retten bredt seg østover med tidvis stor styrke.
Jeg er veldig glad i tradisjonsmat, men setter også pris på andre retter; blant annet produkter fra Kristiansandsfirmaet Taste of India, etablert og drevet av Sarita Sehjpal som tidligere i uka vant prisen som årets kvinnelige gründer på Sørlandet. Dette firmaet er i ferd med å vinne innpass på markedet både på Østlandet og i Danmark, foruten her i regionen og dersom dere får tak i disse produktene er de definitivt å anbefale.
Vel, vi forlater nå den faste føde og går over til det flytende, for i dag snakket vi igjen om te på jobb og derfor tenkte jeg det var et greit tema å ta opp også i bloggen. Det er mange teentusiaster rundt omkring etter hvert, men jeg klarer ikke å bli blant de frelste. Jeg kan være enig i at mange ulike tesorter lukter godt, men jeg syns ikke noe om smaken; det gir meg rett og slett ikke noe “kick”. Mange har forsøkt å omvende meg ved å gi meg ulike varianter og jeg har smakt, med et åpent sinn, på veldig mye, men jeg har innsett at jeg ikke blir en teentusiast. Te er ikke vondt, for all del, det er ikke det som er poenget, men vil jeg ha noe for tørsten velger jeg brus eller vann (eller annet i helgene ) og vil jeg ha noe varmt foretrekker jeg kaffe. Vil jeg ha de ulike gode smaksvariantene som finnes innen tesortimentet, ja, da foretrekker jeg å ha dem i spiselig form, ikke flytende. Jeg er heller ikke noen raffinert kaffedrikker, for meg er det svart kaffe som gjelder. Jeg liker ikke kaffe med melk i ulike varianter eller med smak av sjokolade, frukt, vanilje o.l. Varm drikke er for meg svart kaffe; så enkel er jeg. Til nød kan jeg gå med på at det kan være godt med kakao dersom det er kaldt ute, men jeg koker neppe kakao mer enn en gang eller to i året selv. Men, for å si det rett ut: Te er ikke noe for meg.
