Dere med oppvekst på det ubekymrede 70-tallet kjenner denne.
Nå skal jeg se på det franske dokumentarportrettet av Jean Michel Jarre på NRK. Tror jeg har det meste av det han har gitt ut. Og har også hatt gleden av å overvære et av hans spektakulære sceneshow.
Dette innlegget ble postet om lørdag 13. juni, 2009 klokken 0:01 og er kategorisert under Litt av hvert. Du kan følge svarene til dette innlegget gjennom via RSS 2.0 feed'en.
Du kan legge igjen et svar, eller et tilbaketråkk fra din egen side.
Andungen husker man da saktens Var skikkelig stas, den! Har forsøkt å vise den til mine håpefulle, men de har større entusiasme for pokemon og den slags… hm…
Åh, ja jeg husker denne. Det var stats med barne TV. Nå har ikke barna tid til slik, ikke mine i allefall – kjedelig sier dem. Jeg har ofte sett barne TV alene jeg, mens de har funnet noe annet å gjøre. Ja, ja voksnere er jeg ikke.
Husker da godt andungenKvakkKvakk, og bjørnen Colargol. Hadde unger som så barnetv på 70-tallet.
Barnetv har unektelig forandret seg, nå synes jeg det er mest støy og skriking. Noen ganger virker det som programlederne lider av en form for hyperaktivitet.
Jeg har sluttet å se på barnetv, men det hender familins yngste medlemmer ser på når de er her;-)
Nå er det veggtilveggteppe-barne-TV fra morgen til kveld. Er nesten glad mine er så store at de ikke ser så mye på slikt.
Men Lindgren-filmer må de ha med seg – nå går Pippi og det er stas også for mor og far! Det likte min mor – og mormor også. Rett og slett godt filmatisert, universell litteratur svenskene er så dyktige til. En stor skam at hun aldri fikk Nobel-prisen.
Men andungen kvakkvakk og katten dukket opp på en CD Lille Hjerte hadde kjøpt med Trond Viggo. Merkelig malplassert, spør du meg.
Jeg vet ikke så mye om barne-TV i dag, men den “kultstatus” enkelte program fikk er det vel få forunt å oppleve i våre dagers mediemangfold. For de av oss som ikke hadde mulighet for å få inn sendinger fra naboland var det kun NRK.
Colargol likte jeg for øvrig veldig godt, langt bedre enn den kvekkende andungen; men introen sitter som spikret den.
Jeg må innrømme at jeg også forsøker å få med meg både Pippi og Emil når de går på fjernsynet; fikk ikke sett Pippi i går, men har sett de fleste episodene i denne runden også.
Min far ble så lei av Colargol-sangen at han en dag sa at den lille bamsen nok var skutt.
Det var et innslag av malplassert ironi som han har fått høre MANGE ganger i årevis siden.
Vet at min far til tider ble lei av å høre om Rossi og Gastone på utallige fisketurer i oppvekste, men det ble aldri ymtet frampå at Gastone skulle blitt offer for skuddvåpen.
lørdag 13. juni, 2009 at 1:07
Andungen husker man da saktens
Var skikkelig stas, den! Har forsøkt å vise den til mine håpefulle, men de har større entusiasme for pokemon og den slags… hm…
lørdag 13. juni, 2009 at 8:17
Vi som hadde barn som så barne-TV husker den også…
Ha en fin helg!
lørdag 13. juni, 2009 at 8:28
Åh, ja jeg husker denne. Det var stats med barne TV. Nå har ikke barna tid til slik, ikke mine i allefall – kjedelig sier dem. Jeg har ofte sett barne TV alene jeg, mens de har funnet noe annet å gjøre. Ja, ja voksnere er jeg ikke.
lørdag 13. juni, 2009 at 17:01
Det var et hyggelig gjensyn:-)
lørdag 13. juni, 2009 at 23:45
Husker da godt andungenKvakkKvakk, og bjørnen Colargol. Hadde unger som så barnetv på 70-tallet.
Barnetv har unektelig forandret seg, nå synes jeg det er mest støy og skriking. Noen ganger virker det som programlederne lider av en form for hyperaktivitet.
Jeg har sluttet å se på barnetv, men det hender familins yngste medlemmer ser på når de er her;-)
søndag 14. juni, 2009 at 0:45
Nå er det veggtilveggteppe-barne-TV fra morgen til kveld. Er nesten glad mine er så store at de ikke ser så mye på slikt.
Men Lindgren-filmer må de ha med seg – nå går Pippi og det er stas også for mor og far! Det likte min mor – og mormor også. Rett og slett godt filmatisert, universell litteratur svenskene er så dyktige til. En stor skam at hun aldri fikk Nobel-prisen.
Men andungen kvakkvakk og katten dukket opp på en CD Lille Hjerte hadde kjøpt med Trond Viggo. Merkelig malplassert, spør du meg.
søndag 14. juni, 2009 at 14:24
Jeg vet ikke så mye om barne-TV i dag, men den “kultstatus” enkelte program fikk er det vel få forunt å oppleve i våre dagers mediemangfold. For de av oss som ikke hadde mulighet for å få inn sendinger fra naboland var det kun NRK.
Colargol likte jeg for øvrig veldig godt, langt bedre enn den kvekkende andungen; men introen sitter som spikret den.
Jeg må innrømme at jeg også forsøker å få med meg både Pippi og Emil når de går på fjernsynet; fikk ikke sett Pippi i går, men har sett de fleste episodene i denne runden også.
søndag 14. juni, 2009 at 16:12
Min far ble så lei av Colargol-sangen at han en dag sa at den lille bamsen nok var skutt.
Det var et innslag av malplassert ironi som han har fått høre MANGE ganger i årevis siden.
søndag 14. juni, 2009 at 20:28
Vet at min far til tider ble lei av å høre om Rossi og Gastone på utallige fisketurer i oppvekste, men det ble aldri ymtet frampå at Gastone skulle blitt offer for skuddvåpen.