Bare for å si det med en gang: Dette er et langt innlegg og muligens for de spesielt interesserte og helt, helt uten hageinnhold. Men det er et tema som interesserer meg svært mye og derfor skriver jeg litt mer utførlig om det.
Så var Barack Obama formelt innsatt som USAs 44. president (men bare den 43. person som innehar vervet; Grover Cleveland var nemlig både den 22. og 24. president og er til dags dato den eneste som er valgt til president med opphold mellom periodene, henholdsvis periodene 1885-89 og 1893-97).
Sjelden, om noen gang, har folks forventninger til en president vært større og her ligger også Obamas desidert største utfordring. Jeg er redd svært mange kommer til å bli skuffet, ikke p.g.a. presidenten selv og hans evner og dyktighet; her har jeg ingen tvil, men forventningene er urealistiske til hva en enkelt person kan utrette. Jeg skjønner entusiasmen, men er redd det er en litt for naiv tiltro til hva som er mulig å utrette. Det er mange ulike grupperinger som har ønsket “change”, både i USA og resten av verden og så langt har alle vært forent i gleden over at Bush nå er historie, og utover dette har mange av disse grupperingene hatt lite felles. Og nå som hverdagen kommer vil nødvendigvis mange av disse oppleve skuffelser etter hvert som det politiske liv igjen normaliseres og entusiasmen fra valgkampen og innsettelsen stilner.
Sett fra mitt ståsted regner jeg imidlertid ikke med å bli skuffet. Jeg tror Obama kommer til å gjennomføre klare forbedringer innen mange felt, ikke minst utenrikspolitisk. Når det gjelder finanskrisen er det ikke tvil om at Obama får en enorm utfordring, men jeg tror åpenbart at han har større sjanser for å lykkes enn Bush hadde. Mye av grunnlaget for et eventuelt gjenvalg i 2012 legges nok her. Jo lengre tid det tar før økonomien er på fote igjen, jo mer slitsomt kan dette bli for Obama. Hvorvidt støtten i befolkningen opprettholdes over tid avhenger veldig av hvordan den finansielle utvikling blir. Egentlig litt urettferdig dette, for her er ikke presidentens makt i realiteten så stor, men skylden vil fort kunne legges på ham dersom løsninger tar tid.
Jeg er lidenskapelig opptatt av amerikansk politikk og har skrevet flere mindre artikler om dette i studietida og fremdeles er dette en av mine store interesser. La oss derfor se litt på hvor Obama står i en del viktige saker:
Obama er plassert litt til venstre for sentrum i amerikansk sammenheng, men sammenliknet med europeisk politikk er han plassert et godt stykke ute på høyre fløy. Aftenposten hadde 19. november i fjor en interessant oversikt over en del av hans politiske standpunkter i aktuelle saker og dette får selv en av mine favoritter, Nicolas Sarkozy, til å framstå som rød. 
Skattepolitisk er det ikke mulig å sammenlikne amerikanske og europeiske forhold, selv de mest skatteletteorienterte her i landet kan ikke engang drømme om en skattepolitikk som den Obama har sagt han vil føre (selv før finanskrisen). Ikke engang Reagan hadde så lave skatter i sin tid. Skattepolitikken må jo også sees i sammenheng med finanskrisen, så her er det vondt å si hvordan politikken blir i praksis. Men at skattenivået i USA fortsatt vil ligge svært lavt er det ikke tvil om.
Forsvarspolitisk ønsker han å trappe opp aktiviteten i Afghanistan, men vil trekke seg ut av Irak. Som moderat Høyremann syns jeg personlig USA skulle trekke seg ut begge steder, men det er en annen sak. Det eneste som bekymrer meg akkurat når det gjelder forsvars- og utenrikspolitikk er Midtøstenpolitikken. Her har ikke hans utnevnelser så langt vært positive på noe vis, verken når det gjelder stabssjef eller utenriksminister (og her er det viktig å huske at Bush faktisk har vært en av de mer Israelkritiske amerikanske presidenter). Obama ønsker heller ingen dialog med Hamas og han har i kongressen stort sett stemt pro-israelsk. Men helt generelt tror jeg altså at hans utenrikspolitikk er nødt til å bli en forbedring sammenliknet med forgjengeren.
Når det gjelder dødsstraff er han moderat i amerikansk sammenheng, men han er ikke motstander av denne form for avstraffelse og der skiller han seg fra det som er konsensus i europeisk politikk. Jeg er selvsagt totalt mot bruk av dødsstraff. Han er liberal i abortspørsmålet, både i amerikansk og internasjonal sammenheng. Og der er han og jeg på linje. 
Han er for partnerskap for homofile, men ikke ekteskap, der skiller vi oss litt, jeg syns også ekteskap bør anerkjennes. Her er han likevel moderat i en amerikansk sammenheng.
Miljøpolitisk er han nok på mange felt i forkant av oss, men det er det mange amerikanske politikere som er. Californias republikanske guvernør Arnold Schwarzenegger ville jo vært en ekstrem miljøradikaler i Norge. Men, verken Obama, Schwarzenegger eller andre sentrale amerikanske politikere har vist noen som helst vilje til å gjøre noe med den latterlig lave miljøavgiften på bensin i USA.
Helse- og sosialpolitisk er den nye presidenten langt bedre enn det som er vanlig i amerikansk politikk, men å snakke om noe som i det hele tatt minner om en velferdsstat kan man ikke. Det meste skal fortsatt baseres på private løsninger og noen felles nasjonal politikk er ikke aktuelt. Hver enkelt stat har såpass stor grad av indre selvstyre innen de aktuelle sektorene at det ikke kommer til å bli de store endringer her heller. Obama har heller aldri gjort seg til talsmann for omfattende endringer innen helsevesenet, selv om han nok er tilhenger av en noe mer sosial politikk enn det som tradisjonelt har dominert amerikansk politikk.
Dette var noen eksempler på ulike standpunkter; først og fremst for å vise litt om hvilket utgangspunkt den nye presidenten har og hva det er realistisk å tro kan skje de kommende fire eller åtte år. Det er også viktig å huske at begge kamrene i kongressen har stor makt og de politiske skillelinjene er ikke så skarpe der som i de fleste andre vestlige land. Mange demokrater står langt til høyre for moderate republikanere og lokal tilhørighet og lokale saker er for svært mange langt viktigere enn felles nasjonale saker og standpunkt.
Jeg personlig tror imidlertid Obama kommer til å gjøre en god jobb som president ut fra mitt politiske ståsted, men det er fordi jeg har et temmelig realistisk syn på hva han kan utrette og på hva som faktisk er mulig for presidenten å gjøre. Jeg kommer ikke til å bli skuffet, men jeg er redd jeg tilhører et mindretall her. Dog, jeg tar mer enn gjerne feil. Jeg vil avslutte med et sitat jeg hørte nevnt på amerikanske fjernsynskanaler flere ganger i løpet av valgkampen i fjor:
Husk at det er enkelt for en amerikansk president å gjøre negative ting på egenhånd (f.eks. erklære krig som han kan gjøre suverent), men vanskelig å gjøre positive ting (som f.eks. store endringer i helsepolitikken som krever støtte i Kongressen).
Uansett, dagen i dag har vært historisk og det er viktig å ta vare på øyeblikket. Hverdagen kommer tidsnok. Og dessuten er Bushepoken over og det skal vi også glede oss over.
Hvor blir dagene av? Uansett, det er mye bedre at tida går fort enn at den går sent. 
