… blir dagene av??? I morgen er første søndag i advent. Det kan da ikke være mer enn et halvt år siden sist. Jeg skjønner ikke hvor dagene blir av. Det er jo egentlig veldig godt at dagene går fort, et tegn på at man trives, og det gjør jeg, så til de grader. Men likevel: Hvor blir dagene av?
Og jeg har husket å legge ertene i vann; ergo blir der ertesuppe lagd helt fra bunnen av i morgen. 
Jeg kjøpte noen flere svibler i dag, jeg syns som nevnt i et tidligere innlegg at de hører med til jul. Dessuten en hvit asalea; den vet jeg det er ulike oppfatninger omkring, men jeg syns den hører med i julebeplantningen her.
I gårsdagens innlegg reflekterte jeg litt over mitt forhold til varme drikker. I dag, derimot, er det kjøligere produkter som står i sentrum. Årets første skikkelige (altså klasse F) juleøl skal nytes i kveld. Bryggeri er selvsagt unødvendig å nevne i denne sammenheng. 
Ellers blir det en rolig kveld i dag, det er det greieste med en stille og rolig fredagskveld, ukas høydepunkt.
Som den store hoppentusiast jeg er ble jeg litt skuffet over at værgudene spilte arrangørene et puss i Kuusamo, men jeg håper på et godt renn i morgen. Det blir litt rart denne sesongen når, etter min mening, tidenes beste skihopper ikke lenger er med, men jeg gleder meg likevel som bare det til morgendagen. Når det gjelder hopp er det den eneste idrettsgrenen som kan konkurrere med fotball (i tillegg til spydkast for menn da).
Da gjenstår det bare å ønske dere alle riktig god helg.
Jeg er veldig glad i å lage mat og jeg lager middag hver eneste dag. Da jeg var liten på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet hadde vi stort sett alltid komper og det er en tradisjon jeg etter hvert har tatt opp igjen. Så, dersom timeplanen tillater det, lager jeg komper hver torsdag og dagen i dag er ikke noe unntak. Komper er også blant de retter som tradisjonelt skiller øst og vest i Norge. Jeg husker da vi flyttet over fylkesgrensa og til Grimstad i 1985. Komper var, om ikke ukjent, så i alle fall lite utbredt de første årene, i alle fall langs kysten. (Jeg vet at det stod sterkere i de indre bygder også i Aust-Agder, blant annet gjennom kompelauget som vel holdt til på Evje, med blant annet tidligere mangeårig justisminister Jens Haugland (rikignok vest-egd med solide røtter i indre Vest-Agder, nærmere bestemt Bjelland noen mil nord for Mandal) som en av “aktivistene”; men dette var en digresjon…). Pinnekjøtt var også svært vanskelig å oppdrive i Grimstad i våre første år der, men nå har denne herlige retten bredt seg østover med tidvis stor styrke.
Jeg er veldig glad i tradisjonsmat, men setter også pris på andre retter; blant annet produkter fra Kristiansandsfirmaet Taste of India, etablert og drevet av Sarita Sehjpal som tidligere i uka vant prisen som årets kvinnelige gründer på Sørlandet. Dette firmaet er i ferd med å vinne innpass på markedet både på Østlandet og i Danmark, foruten her i regionen og dersom dere får tak i disse produktene er de definitivt å anbefale.
Vel, vi forlater nå den faste føde og går over til det flytende, for i dag snakket vi igjen om te på jobb og derfor tenkte jeg det var et greit tema å ta opp også i bloggen. Det er mange teentusiaster rundt omkring etter hvert, men jeg klarer ikke å bli blant de frelste. Jeg kan være enig i at mange ulike tesorter lukter godt, men jeg syns ikke noe om smaken; det gir meg rett og slett ikke noe “kick”. Mange har forsøkt å omvende meg ved å gi meg ulike varianter og jeg har smakt, med et åpent sinn, på veldig mye, men jeg har innsett at jeg ikke blir en teentusiast. Te er ikke vondt, for all del, det er ikke det som er poenget, men vil jeg ha noe for tørsten velger jeg brus eller vann (eller annet i helgene ) og vil jeg ha noe varmt foretrekker jeg kaffe. Vil jeg ha de ulike gode smaksvariantene som finnes innen tesortimentet, ja, da foretrekker jeg å ha dem i spiselig form, ikke flytende. Jeg er heller ikke noen raffinert kaffedrikker, for meg er det svart kaffe som gjelder. Jeg liker ikke kaffe med melk i ulike varianter eller med smak av sjokolade, frukt, vanilje o.l. Varm drikke er for meg svart kaffe; så enkel er jeg. Til nød kan jeg gå med på at det kan være godt med kakao dersom det er kaldt ute, men jeg koker neppe kakao mer enn en gang eller to i året selv. Men, for å si det rett ut: Te er ikke noe for meg.
Det er langt mildere nå enn den siste uka; ni grader i skrivende stund og faktisk også opphold for øyeblikket; det er ikke verst. Jeg syns finværet vi har hatt den siste uka var veldig greit, men jeg er også fornøyd med mildværet nå. Det er jo tross alt slikt høstvær man har blitt vant til de siste årene. I dag er også første dag på en god stund uten fyring, når det er 18-19 grader i stua er jeg mer enn fornøyd. Jeg liker ikke å ha det for varmt inne og når det stiger opp mot 23-24 grader blir det alt for varmt for min smak. På soverommet foretrekker jeg helst ned mot 5 grader og de siste tre årene har jeg kun ved to anledninger hatt på ovnen på soverommet.
Amaryllis hører jula til syns også jeg og årets første er nå på plass. I tillegg har noen svibler stått til driving en periode og dermed er jeg i rute med årets juleblomsterpryd. 
Noe mer blir det etter hvert, men ikke så veldig mye.
Nå venter jeg på Liverpool-Marseilles i Champions League; jeg satser på at Liverpool i kveld sikrer seg videre avansement. Noe annet vil være en nedtur. Ellers er det jo snart helg allerede, jeg skjønner nesten ikke at det er mulig at tida kan gå så fort, men slik er det når det aller meste stort sett alltid er veldig greit.
Ha en fortsatt fin onsdag.
Jeg er på besøk hos min far nå og i kveld snakket vi om reisemål når han om litt over et år blir 60. Australia er det foretrukne mål og det blir også realiteten. Så begynte vi å snakke om neste jubileum, i 2015 da min far blir 65… Helt til det faktisk gikk opp for oss at det faktisk er et annet jubileum som kommer noen år før det… I 2012 blir jo undertegnede 40 og da er fremdeles faderen ikke mer enn 62… Vel, i 2012 blir det Route 66 med mer når jeg er 40 og min unge far er da fortsatt 62 og nyslått pensjonist. Gleder man seg? Ja så til de grader…
En herlig lørdag med kjølig, men frisk luft og strålende solskinn; en invitt til hageaktivitet på et ellers hagerolig tidspunkt av året. Fremdeles har jeg noen få pakker med løk liggende, men disse får ligge til det blir mildere, jorda egnet seg ikke helt for løklegging i dag (selv om jeg jo kjenner til spettmetoden ).
Det er fremdeles blomstring, men hagen bærer unektelig preg av at vi snart nærmer oss et nytt år, noe dagens bilder så til fulle dokumenterer:
Pjuskete Fallstaff
Stuedørbedet er ikke fullt så levende lenger.
Sympathie, Parkdirektor Riggers og The Fairy Dance følger.
Romanze, Nostalgie og Golden Showers:
Herbstfreude med lavendel til venstre.
Oversiktsbilder fra inngangsbedet.
Det var dagens lille rundtur i hagen; det er ren bonus når man får slike dager i siste del av november. Fortsatt riktig god helg til alle.
Jeg ble til slutt tvunget av husets sjef til å sende dette sovebildet nå litt inne i det nye døgnet. I kveld har Pys bestemt seg for at sofapleddet er å foretrekke framfor stolpleddet og da kan man ikke si mot henne.
Da ønsker vi begge riktig god helg; Pys med helgens Whiskas, undertegnede med sukkerbombe i form av ekte Cola.
Dette er ikke bekreftet enda, men jeg er betenkt over dette. Hillary Clinton har mange gode sider og er en dyktig politiker, men at en av USAs mest Israellojale senatorer kanskje blir ny utenriksminister har jeg liten sans for. Merkelig nok har Bushadministrasjonen vært den mest Israelkritiske administrasjon i moderne tid, men nå kan vi, etter den andre utnevnelsen med denne tendens, vente en sterk dreining i pro-Israelsk retning og det er ikke noe jeg bifaller. Jeg håper ikke dette vil sette fredsprosessen i regionen ytterligere tilbake, men dette virker ikke lovende. Igjen må jeg konstaterere at jeg er tilhenger av Kåre Willochs retning. Avslutningsreplikken min blir: Fritt Palestina!
Det har vært fint, men svært kjølig i det siste. I dag har det vært helt nede i to minusgrader, men helt klart og strålende solskinn ble avløst av en nydelig stjerneklar kveld. Når min mor kan melde om snø selv i Stavanger er jeg svært så fornøyd med værtilstanden her i regionen. Stiv kuling fra nordvest gjør imidlertid at det er best å oppholde seg innendørs med fyr på ovnen, Pys i nabostolen og god mat og drikke klar om ikke så lenge. Denne tiden av året har sin sjarm. I morgen skal jeg for øvrig en tur til min far på Borhaug for å spise pinnekjøtt fra Nico Mat i nabokommunen Kvinesdal, en av få frittstående dagligvarebutikker som fremdeles holder stand. De har blant annet eget slakteri og disse varene er av ypperste kvalitet, både pinnekjøtt, indrefiliet og kjøttdeig. Særlig sistnevnte overgår så til de grader andre varianter, ikke minst fordi den ikke innholder vann og dessuten minimalt med salt. Jeg syns det er flott med slike butikker som fortsatt klarer å drive på tilnærmet tradisjonelt vis.
I dag var jeg tilbake på jobb igjen etter tre dager hjemme og det var herlig. Det er topp å kunne ha en flott jobb å gå til hver dag og selv et så kort fravær (dog det desidert lengste fravær jeg har hatt i min yrkesaktive karriere) gjør at jeg setter ekstra pris på at jeg har en meningsfull jobb. Det var ytterst kjedelig å være hjemme og jeg har ikke hatt mye å finne på.
Dog; en nyttig ting fikk jeg gjort; nemlig overført store deler av CD-samlingen til iPoden, det har jeg aldri tatt meg tid til å gjøre på skikkelig vis. Men nå er jeg gjennom nesten halve CD-samlingen og jeg regner med å fortsette litt gradvis framover. Fortsatt er over det over 60 GB igjen på iPoden så jeg kommer til å få plass til alt jeg ønsker og dessuten ha mye plass til overs. Det som var mest interessant med dette var å gå gjennom CD-samlingen CD for CD. Jeg oppdaget til min overraskelse en god del CD-er jeg ikke kunne huske at jeg var i besittelse av (les: hadde fortrengt at jeg hadde… 
), deriblant Aquas Aquarium – Barbie Girl 
- fra 1997 og Jive Bunnys The Album fra sent 80-tall, definitivt ikke blant mine beste kjøp Ellers hadde jeg litt flere CD-er av Elton John enn jeg trodde, elleve i alt. Jeg er dog ikke like begeistret for ham nå. Bruce Springsteen har jeg dusinet fullt av og jeg har alt av mitt nummer to-band Red Hot Chili Peppers, likeledes har jeg alt av A-ha og Vamp for å holde meg til den nasjonale scene. Selvsagt har jeg alt av mitt favorittband Nirvana (det skulle da bare mangle) og alt av Rammstein (sju CD-er totalt), Sting/The Police er komplett og det samme med Audioslave, U2 og Green Day for å nevne noen. Men, til dagens “konkurranse”: Hvem har jeg 14 CD-er av?
Ellers: Riktig god helg alle sammen.
